4/6 generator, emosjonell autoritet. 

I store deler av livet mitt har jeg følt meg som en outsider som ikke har passet helt inn. 

Med en følelse av å være her for mer, noe større. Som en lengsel i hjertet. 

Lenge trodde jeg at dette "mer´et" og denne lengselen var noe der ute, utenfor meg selv. Du vet.. utdanning, jobb, karriere.

Jeg leste titalls bøker, tok masse kurs, NLP sertifisering, Human Design utdanning +++, skulle bare lære litt mer og kunne litt mer. 

Men det jeg egentlig lengtet etter og lette etter,  sånn dypt inni hjertet mitt.. 

Det var jo meg selv. 

Å stå stødig i meg selv. I kraften min. I stemmen min. I det som kjentes sant og ekte ut i meg. Uten unnskyldning. 

 -------------------

Jeg har alltid vært intuitiv og sensitiv. Sett, følt og tatt inn mye.  Bært på mye følelser, og mye sinne- spesielt.  Som om jeg har bært hele min generasjon med kvinner sitt undertrykte sinne i min egen kropp.

Jeg har vært så innmari redd min egen kraft og min egen ild over lang lang lang tid.

Å la hele meg få plass i meg.

All den livskrafta jeg har bært i årevis men aldri har turt å slippe helt fri.  Jeg har vært redd for å være for MYE. 

Så jeg krympet meg.. i flere år. Var sjenert, deprimert, selvskadet og hadde flere ende-livet-forsøk. Jeg sluttet å danse, sluttet å synge, sluttet å LE, og ble ekstremt frakoblet min egen kropp. 

-------------------

I 2022 hadde jeg en brå spirituell oppvåkning under fødsel/i forbindelse med fødsel av min yngste sønn. For ja tjoheiii! Jeg er mamma til to gutter. Og samme året- 2022, startet jeg min egen virksomhet. 

Det var ikke bare han som ble født- det var jeg også, som ble født. Og det åpnet opp for nye lag av livet. Det var som om hele livet og skapelsen bølget gjennom meg. Og livet fikk nye, klarere farger. 

Men samtidig... ble alle sår og traumer brakt opp til overflaten.. og jeg trodde helt ærlig at jeg holdt på å bli gæren. 

Men egentlig var det starten på en reise hjem til MEG. 

------------------

De siste årene har vært som et stort, tjukt slangeskinn som har blitt skrelt av. Dype slipp av identiteter, historier som aldri var mine å bære, traumer, skam, sorg.

Jeg har sittet med det, beveget det gjennom kroppen, holdt rundt 4 år, 8 år, 12 år, 15 år og klemt henne. Jeg har transformert smerte til livskraft. Til nytelse. Til mykhet. Til GLEDE, til LIV i kroppen min. 

Og det jeg har erfart er; 

Det handlet alltid om å huske hvem jeg var bak disse lagene.

Og nei, jeg er ikke ferdig healet, eller i "mål". Det blir vi aldri. Livet er i konstant bevegelse, og vi utvikler oss og skreller av nye lag. 

Men alt dette har ledet meg hit; 

Hvor jeg skaper trygge, helende, transformerende rom der kvinner vekkes til LIV. 

Rom der hun frigjør sin feminine kraft- husker sin URKRAFT, og kommer hjem til sin natur og essens. 

Der hun blir en kanal for skapelse.

Hvor hun står stødig i seg selv, uttrykker sin sannhet 

Og tar plass, som hele seg- uten unnskyldning. 

Det aller viktigste jeg ønsker å være, er å være SANN. Å være sann fremfor å bli likt. Å følge hjertet og intuisjonen fremfor andres stemmer og forventninger. 

Jeg er her for å være hele meg. Med alt jeg er. Å stå stødig. Med klare grenser. 

Dypt sentrert i hjertet og livmoren min. 

I min ville natur.